Skolestart

Grugleder du deg til å begynne på skolen snart?

Skolestart

Sommerferien går mot slutten, og du skal snart begynne på skolen igjen. Kanskje skulle du gjerne ønske at ferien varte enda litt lenger, eller blir det kanskje fint å komme tilbake til en venn eller en lærer du ikke har sett på en stund? Uansett vil vi gi deg noen tips som kan gjøre deg (litt mer) klar for skolestart.

Vær uthvilt

Det sier seg vel kanskje selv. Etter en lang sommerferie med sene kvelder er det nå lurt å legge seg litt tidligere, slik at du er opplagt til å stå opp tidlig og prestere på skolen. Vi trenger alle å lade batteriene skikkelig. Du kan faktisk ikke lære deg nye ting dersom du ikke får nok søvn, ifølge forskning.no.

Møt i tide!

Det er smart å finne ut på forhånd hvor og når du skal møte opp første skoledag, slik at du slipper å stresse for å komme presis, eller i verste fall møter opp på #fail sted. Husk at dersom du begynner på videregående, må du møte opp presis til opprop for å beholde skoleplassen din!

Ny skole?

Er du en av de mange som begynner på en ny skole? Det er helt vanlig å ha opptil flere sommerfugler i magen, enten du skal begynne på ungdomstrinnet, i videregående, eller du har byttet skole. Som oftest er det flere andre som starter uten å kjenne noen, og som har lyst til å få nye venner. Vær litt aktiv for å bli kjent med noen klassen din. Husk at medelevene dine nok også er ganske spente, og at det ikke trenger å være så skummelt å ta kontakt med folk.

Nytt år og nye muligheter

Ved å starte på et nytt skoleår får du på mange måter en ny start. Tenk litt igjennom hva du ønsker å få ut av skoleåret som nå ligger foran deg, og sett deg gjerne ett eller flere mål. Hva skal til for at du klarer å nå de målene du setter deg? Det er fint å ha noe konkret å jobbe mot, slik at det blir litt lettere å motivere seg for å stå opp og gå på skolen.

Skoleutvikling, Vurdering

Vi skal videreutvikle prøvene våre – men til hva?

Illustrasjonsbilde

Vi i Utdanningsdirektoratet har ansvar for mange av prøvene i skolen, blant annet nasjonale prøver, kartleggingsprøver og lærings- og karakterstøttende prøver. Denne våren har vi vært ute og spurt hvordan disse prøvene blir brukt i skolen og hvor nyttige lærere opplever at prøvene er. Målet er å videreutvikle våre prøver slik at de oppleves som så gode og relevante som mulig.

Les hele saken

Fagfornyelsen, Nye læreplaner

Er det viktig at elevene lærer om fotosyntesen?

Hva er det egentlig som er det aller viktigste elevene skal lære i et fag? Hvilke metoder og tenkemåter må de kunne bruke når de skal møte utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger – nå og i framtida?

Dette skal vi gå i dybden på, og vi har satt sammen kjerneelementgrupper som skal hjelpe oss med å komme fram til hva som er kjernen i de ulike skolefagene. Les hele saken

Statistikk

Hvordan går det med ungdom som verken er i jobb eller skole?

De aller fleste ungdommer går på videregående skole, men rundt 8 prosent av unge har verken jobb eller fullført videregående.

Aldri før har vi målt høyere gjennomføring i videregående skole. Grunnen til dette skyldes nok at mange har blitt flinkere til å gjøre en innsats både i og utenfor skolen. Jobben som gjøres i skolen, med å tilrettelegge for ulike elever og motivere dem til å gjennomføre, er selvfølgelig kjempeviktig. Men, jobben som gjøres for ungdommene som er utenfor skolen er også veldig viktig.

Les hele saken

Statistikk

Hvor mye er elever i videregående borte fra skolen?

«Her ligger jeg og spyr, Torbjørn Røe Isaksen!»

«Fraværsgrensen kan også hjelpe eleven!»

«JA til fraværsgrensa!»

«FØKK FRAVÆRSGRENSA!»

Dette er noen av de følelsesladde utbruddene som har kommet opp i fraværsdebatten denne høsten. Det er mye frustrasjon og sinne, men også optimisme og jubel.

Hva ungdom og voksne synes om fraværsgrensa varierer, selv om de fleste er enige om at visjonen bak er god: øke elevenes tilstedeværelse på skolen. Og vi kan vel alle gi en shout-out til SKAM-Isak for å passe på Even?

Bildene er skjermdumper fra NRK.

Bildene er skjermdumper fra NRK.

Les hele saken

Forskning, Vurdering

PISA, TIMSS og nasjonale prøver – hva er forskjellen?

PISA, TIMSS, nasjonale prøver

I november og desember publiserer vi resultater fra nasjonale prøver, i tillegg til tre internasjonale undersøkelser, PISA, TIMSS og TIMSS Advanced.

Vi er vant til stor interesse for prøvene og undersøkelsene og ønsker en debatt om resultatene velkommen. For oss er det viktig at debatten er faktabasert.

Både nasjonale prøver, PISA og TIMSS gir skolene og oss som myndigheter viktig informasjon om elevenes ferdigheter og kunnskaper, men det er noen viktige forskjeller du bør være klar over.

Les hele saken

Læringsmiljø

Vi endrer Elevundersøkelsen

Foto: Jannecke Sanne Normann

Mandag 3. oktober åpner vi årets elevundersøkelse – med endringer i spørsmålene om mobbing og krenkelser. Hvis du tenker at dette høres kjent ut, har du rett.

For tre år siden gjorde vi endringer i de samme spørsmålene. For å forklare hvorfor vi endrer igjen, må vi først spole litt tilbake:

Nedgang i mobbing etter endringer i 2013

I 2013 la vi til seks spørsmål om konkrete krenkelser: erting, utestenging, spredning av løgner, trusler, negative kommentarer om utseende og fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking. Det gjorde vi for å få bedre kunnskap om elevene som mobbes og plages, slik at lærere og rektorer kan følge opp med riktige tiltak.

Les hele saken