Fagfornyelsen

Fra plan til rullende snøball – har dere startet arbeidet med fagfornyelsen?

Planlegging er viktig, enten du skal på ferie (gøy), pusse opp (stress) eller ta i bruk nye læreplaner i skolen (gigantisk). I oppstarten av arbeidet med fagfornyelsen, brukte vi mye tid på å planlegge og diskutere sammen. Men på et eller annet tidspunkt måtte planer bli til realitet, fra kulepunkter på lysbilder til levende, engasjerte mennesker som bretter opp ermene og setter i gang.

Det neste skrittet for fagfornyelsen

Den siste tiden har læreplangruppene delt tidlige skisser til læreplaner med det ganske land, og etter flere runder med workshops, innspillsrunder og brukertesting, er også et omriss for nye digitale læreplaner klar for teknisk utvikling. Planer blir til virkelighet – flere snøballer har begynt å rulle med god fart! I forrige uke var også tre hundre andre mennesker med både planer og oppbretta ermer samlet til dialogkonferanse om fagfornyelsen. Det store spørsmålet var hvordan fagfornyelsen skal komme et skritt videre. Hvordan skal planer bli til rullende snøballer i våre mange fylker og kommuner?

Fra scenen startet Elevorganisasjonen med å minne oss om at elevmedvirkning er en suksessfaktor for å nå ambisjonene i fagfornyelsen, og derfra fortsatte det, med innspill, samtaler og tanker fra Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Sametinget, Lektorlaget, Skolenes landsforbund, KS, universitet- og høgskolesektoren, rådgivere fra kommuner og fylkeskommuner og andre med sitt daglige virke i skolen.

Innspill fra dialogkonferansen:

«Ujevn fart» 

«Dette er vel heller en videreutvikling av Kunnskapsløftet – ikke et paradigmeskifte…»

Ta utgangspunkt i dagens situasjon

Alle har høye ambisjoner for skolen i Norge, og med ny overordnet del og de nye læreplanene vokser ambisjonene ytterligere. Det er ikke småtteri dette her, og veien kan virke lang og uoversiktlig. Da kan det være fint å huske på at fagfornyelsen ikke er noe nytt og eget. Fagfornyelsen baserer seg på innsatsen som allerede er lagt ned i Kunnskapsløftet. Det er altså ikke nødvendig å gå opp løypekartet helt på nytt, men kanskje finner vi en ny sti eller to?

I et så stort og komplekst kart som utdannings-Norge er, kan ingen forvente at alle til enhver tid befinner seg på samme sted i løypa. Slik er det med fagfornyelsen også, ingen har kommet like «langt». Noen har startet å snakke om hva ny overordnet del betyr for praksisen på skolen. Andre fordyper seg i hva dybdelæring betyr for sammenhengen i og mellom fag. Samarbeid på kryss og tvers av nivåer og funksjoner blir etablert. Mange skal forhåpentligvis benytte anledningen til å gi innspill på skisser til nye læreplaner. Uansett hva slags diskusjoner som er i gang, er det er fornuftig å ta utgangspunkt i praksis og situasjonen slik den allerede er og spørre seg «Hva fungerer bra hos oss? Hva må endres? Hvordan ønsker vi å jobbe fremover?»

Innspill fra dialogkonferansen:

«Det mangler initiativ fra skoleeiere i kommunene. Skoleeier må gå i front for å sette i gang prosessene på hver enkelt skole.»

«Arbeid med fagfornyelsen må prioriteres, og da må annet utviklingsarbeid settes til side en periode. Arbeid med fagfornyelsen er skoleutvikling i seg selv!»

«Som lærer er det viktig å engasjere seg i debatten og ta opp med skoleleder hva vi synes. Snakke med elevene og videreformidle elevstemmen.»

«Partene må prate sammen for å utfylle hverandre framfor at alle lager egne temadager.»

To år går fort

Det er fortsatt nesten to år til de nye læreplanene skal gjelde. Så hvorfor maser en rådgiver i Udir om dette i en bloggpost allerede nå? Refleksjonene fra scenen på Gardermoen minnet oss stadig om at Fagfornyelsen gjør det nødvendig å stille grunnleggende spørsmål om praksisen i dagens skoler og lærebedrifter. Slike spørsmål tar det tid å finne gode svar på. Vi som jobber på nasjonalt nivå må gjøre vårt for å være så gode vi kan i den formelle styringen, og støtte der vi kan, men i bunn og grunn handler fornyelsen av læreplanene om praksisen i klasserommet og i læretiden. Det er den felles løypa vi skal møtes i. For at vi skal lykkes må alle engasjere seg, og vi må gjøre det nå; departement, direktorat og fylkesmannsembetene, universitets- og høgskolemiljøene, Sametinget og partene i arbeidslivet, skoleeiere, skoleledere, lærere, instruktører, elever og lærlinger. Vi er mange som må ta snøballene våre – både de store og små – rulle dem ut i virkeligheten og gi dem den farten de trenger for å vokse.

Psst!

udir.no

Hva vet vi om «vippe-kidsa» – de som står i fare for å falle fra?

Vi hører mye om de som er utenfor opplæring og arbeid, og det er kjempeviktig å følge opp disse.  Men hva med de som står på vippen, de som står i fare for å falle fra? Disse hører vi ikke like mye om.

«Vippe-kidsa» er imidlertid et tema i Marte Spurkland sin bok Klassen.

I et innlegg i VG skrev hun:

«I fortellingene om hvem vi er (og vil være) som samfunn må «vippe-kidsa» med. Om de vipper rett eller gal vei angår oss alle.»

– Marte Spurkland, VG 22.10.17

I et utdanningsperspektiv kan vi si at det er to typer utsatte barn og unge – de som har falt ut av skole/jobb som vi jobber med å få inn igjen, og de som står i fare for å falle fra. Jeg skal nå si litt om hva vi vet om den sistnevnte gruppa, de vi her kaller «vippe-kidsa».

Fraværet til «vippe-kidsa»

Hvis vi ser på fravær i videregående, er det ungdommer som hun lengst til høyre (se bilde lengre ned) vi tenker på når vi snakker om «vippe-kidsa». La oss kalle henne Tale.

Tale er en del av gruppa med det 10 prosent høyeste fraværet. Hun er borte flere uker og titalls timer i året. Kommer hun til å gjennomføre videregående? Denne bekymringen var av de viktigste grunnene til at fraværsgrensen ble innført høsten 2016.

Median timer fravær, fra det ti prosent laveste til det ti prosent høyeste fraværet. 2017-18.

Hvis vi gjør Tale og de andre ungdommene om til søyler, som vi som jobber med statistikk ofte gjør, så ser vi at fraværet har gått ned, også for de med det 10 prosent høyeste fraværet.

Gruppen Tale representerer hadde en nedgang i fraværet på 12 timer etter fraværsgrensen ble innført. Det er en nedgang på 22 prosent. Fraværet gikk ned for alle grupper, men det er spesielt de med høyest fravær fraværsgrensen har søkt å nå.

Median timer fravær, fra det ti prosent laveste til det ti prosent høyeste fraværet. 2015-16 til 2017-18.

 

Så kunne vi stoppet der. Dette er jo kjempebra! Disse elevene hadde 22 prosent høyere fravær før fraværsgrensen enn etter. Suksess! Men, da er det viktig at vi som jobber med statistikk ikke bare slår oss til ro med det, men sjekker ut flere kilder til kunnskap.

For det at fraværet går så kraftig ned, det kan jo være fordi elevene med høyt fravær nå mister vurderingsgrunnlaget i så mange fag at de slutter i istedenfor? At de ikke er med i den lilla søylen i det hele tatt?

Er det flere elever som slutter?

Nei, tvert imot. Vi har sett en jevn nedgang i andelen som slutter i løpet av året de siste årene.

Andelen som har sluttet i løpet av året. 2013-14 til 2017-18

 

Det er også stadig færre ungdommer som står uten og utenfor videregående opplæring. 15 prosent av ungdommer i alderen 16 til 25 er verken i eller har bestått videregående opplæring. Det er en nedgang på 2,2 prosentpoeng siden 2013. Vi har heller aldri målt høyere gjennomføring i videregående enn nå. 74,5 prosent av 2012-kullet har gjennomført videregående i løpet av fem år. Dette er en økning på 1,5 prosentpoeng fra året før. Det er også færre ungdommer som blir fulgt opp av oppfølgingstjenesten fordi de ikke er i arbeid eller opplæring. Det er om lag 1000 færre ungdommer i juni i år enn det var i juni i fjor.

Hva med karakterer – er det flere som ikke får vurdering i fag?

Nei, også her ser vi en liten nedgang de siste årene. Tall fra 2017-18 viser at 3 prosent av elever mangler vurderingsgrunnlag i minst ett fag.

Andelen elever uten vurderingsgrunnlag (IV) i minst ett fag. 2015-16 til 2017-18

 

Tilbake til Tale. Hun vi er redd ikke vil fullføre. En av «vippe-kidsa» som Spurkland kaller dem. Vi vet altså at fraværet går kraftig ned, også for de som har så høyt fravær som Tale. Flere gjennomfører, færre slutter, færre står uten standpunktvurdering og det er færre som står utenfor opplæring og arbeid. Mange piler peker i riktig retning med andre ord.

Men hva hvis Tale vil bli snekker? Da trenger hun en læreplass. Det å stå på vent er en mulig tredje form for utenforskap. Hva vet vi om hva som skal til for at Tale skal få læreplass?

Hva vet vi om sjansene for å få læreplass?

Jo, vi vet at ungdommene som får læreplass i gjennomsnitt har 6,8 flere karakterpoeng og 3,6 prosentpoeng mindre fravær enn de som ikke får læreplass.

Når vi vet at fravær har betydning for ungdommers muligheter for å få læreplass, er det gledelig å se at fraværet på yrkesfag har blitt betraktelig lavere de siste årene, og nå er lavere enn fraværet på studieforberedende utdanningsprogram. Vi vet også at karakterene til elever i videregående blir gradvis bedre.

 

Fortsatt står 3 av 10 uten læreplass – hvorfor det?

Vi vet at det er flere søkere, men er de egentlig ikke kvalifiserte? Eller har vi for få læreplasser? Temaet for Utdanningsspeilet 2018 – Utdanningsdirektoratets årlige statistikkpublikasjon – skal være yrkesfag. Vi skal blant annet jobbe videre med å forstå hvorfor disse ungdommene ikke får læreplass.

Nasjonale prøver

Hvorfor har vi (fortsatt) nasjonale prøver?

Hver høst gjennomfører alle elever på 5., 8. og 9. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Prøvene blir diskutert mye, i både skoler, kommuner og i media. Det er bra! Vi er enig i at det er viktig å diskutere nasjonale prøver, ikke minst er det viktig at vi snakker om hvorfor vi har disse prøvene.

Nasjonale prøver skal gi skolene, kommunene og nasjonale myndigheter kunnskap om elvenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Kunnskapen skal brukes i arbeid med skoleutvikling, og i elevenes læring.

Etter tolv år med nasjonale prøver vet vi at prøvene gir viktig informasjon om elevenes læring og utvikling. Prøvene viser oss blant annet at

  1. det er en sterk sammenheng mellom resultater på nasjonale prøver på 5. trinn og grunnskolepoeng etter 10. trinn
  2. det er en tydelig sammenheng mellom prøveresultatet og frafall i videregående opplæring.
  3. det er store forskjeller mellom skoler og kommuner i bruk av resultater fra prøvene, også mellom skoleledere og lærere. Skoler med ledere som promoterer god bruk av resultatene, har lærere som er mer positive til prøvene.

Forskning er en av flere kilder som gir oss innspill til hva som fungerer, og hva som ikke fungerer med prøvene. Det er flere prosjekter som det er verdt å se nærmere på. Ett av prosjektene vi har fulgt med spenning er PraDa-prosjektet.

I prosjektet har Guri Skedsmo, Sølvi Mausethagen og Tine S. Prøitz undersøkt bruk av elevresultater i norske skoler og kommuner. PraDa gir oss verdifull innsikt i lokal praksis og kjennetegn rundt bruk av elevresultater, og bruk av elevresultater for å drive skoleutvikling.

I podcasten «Lærerrommet» diskuterer Steffen Handal i Utdanningsforbundet funnene sammen med Sølvi Mausethagen. Verdt å høre på!

PraDa har pekt på at skoler ofte har et kortsiktig fokus på arbeidet med resultatene fra nasjonale prøver, og hopper på kortsiktige løsninger som for eksempel et nytt lesekurs eller mer testing av enkeltelever. Det kan kanskje fikse en enkeltsak der og da, men gir ikke nødvendigvis gevinster over tid. Informasjon skoler får fra nasjonale prøver må sees i et større bilde, av lærere, av skoleledere og av skoleeiere. Det er dét som er kvalitetsutvikling.

Vi er enige med Steffen Handal når han sier at det er viktig å fortsatt ha en åpen og kritisk dialog om disse prøvene. Gir nasjonale prøver oss fortsatt informasjon vi kan bruke for å gjøre skolen enda bedre for elevene?

Vi mener nasjonale prøver har en viktig funksjon i skolen, og vi jobber videre for at skoler og kommuner kan bruke resultatene på en god måte. I en fersk doktoravhandling svarer mange av de spurte lærere at resultater på nasjonale prøver er et godt verktøy for å arbeide med elevenes opplæring. De svarer også at de oppdager nye sider ved elevenes kompetanse i arbeidet med resultater på nasjonale prøver. Men funnene viser dessverre også at mange ikke har god nok kjennskap til hvordan resultatene kan brukes for å følge opp hver enkelt elev. Sammen med annen innsikt, gir funn som dette oss en retning for å støtte skoler og lærere med god bruk av resultatene.

Derfor kan vi aldri slutte å diskutere hvorfor vi (fortsatt) har nasjonale prøver.

 

udir.no

Fortell oss hva du mener om seksualundervisningen i skolen

Seksualitet, grensesetting og kropp er temaer som dekkes i flere fag, men vi vet lite om hvordan skolene legger opp undervisningen. Hvordan er egentlig kvaliteten på seksualundervisning?

Sammen med Helsedirektoratet skal vi nå kartlegge omfanget og kvaliteten på seksualundervisningen i skolen. Vi skal undersøke:

  • om seksualundervisning oppfyller målene for undervisningen?
  • hva som avgjør om seksualundervisning gjennomføres i tråd med læreplanene, nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten?
  • om lærere og helsepersonell i skolehelsetjenesten har den nødvendige kompetansen?
  • hvilke tiltak som bør iverksettes for å forbedre seksualundervisning?

Hva blir viktig i seksualundervisningen?

Basert på det som kommer frem i kartlegging, skal vi foreslå anbefalinger som kan styrke seksualundervisning i skolen.
Vi har invitert alle grunnskoler i Norge til å delta i undersøkelsen.
Hvis skolen din ikke har mottatt informasjon om undersøkelsen – ta kontakt med Kantar TNS: roar.hind@kantar.com.

Vi er interessert i å høre dine erfaringer fra skolehverdagen!

Eksamen, udir.no

Til deg som skal ta eksamen

Nå er det like før du skal ta eksamen, og vi vet at du kan ha mange sommerfugler i magen! Dette blir en viktig dag for deg og framtiden din, om du går på 10. trinn eller på videregående.

På eksamensdagen skal du vise kompetansen du har i faget. Det vil rett og slett si at det du har lært gjennom hele skoleløpet skal du vise under eksamen. Det kan høres ganske så omfattende ut, men har du sjekket kompetansemålene i læreplanen underveis i opplæringen, så er du på rett vei. For eksamensoppgavene tar nemlig utgangspunkt i disse kompetansemålene.

Har ditt fag forberedelsesdag?

Det er viktig at du tar deg god tid til å jobbe med forberedelsesmateriellet du får på skolen, kl. 0900, dagen før eksamen. Du skal få veiledning på skolen, og bruk den for alt det er verdt! Men vær også klar over at veiledning er veiledning, og ikke opplæring. Bruk tiden på å finne ekstra informasjon om temaer som du finner nyttig og som du kan bruke for å løse eksamensoppgaven. Om du ikke har forberedelsesdag med utlevert materiell, så er det bestandig en god ide å ta en siste sjekk på kompetansemålene og i eksamensveiledningen.

Bruk hjelpemidler

På eksamensdagen har du lov til å ta med hjelpemidler som har vært en del av opplæringen du har hatt i faget. Gode hjelpemidler kan for eksempel være dine notater, ordbøker, vurderinger fra lærere og annet undervisningsmateriale. Ha rett og slett et godt system i hjelpemidlene du tar med deg eller har tilgang til, slik at du lett finner fram på eksamensdagen.

I år kan du bruke noen nettsider under eksamen. Sjekk oversikten over de nettstedene som gjelder på din skole. Du kan be læreren om å få listen over de nettstedene som dere kan bruke.

Ikke tro at hjelpemidler alene bidrar til at du svarer godt for deg. Derfor er det heller ikke noe poeng å ta med en trillebår lastet med bøker! Det tar mye tid å finne fram i bøker som du ikke kjenner så godt. Det er nok noen som tror at svaret på oppgaven finnes på Wiki eller andre nettsteder, men det er ikke slik eksamensoppgavene er laget.

Eksamen er mer enn fakta

Fakta er viktig, men det er også viktig at du tenker sjøl! Når du svarer på en eksamensoppgave viser du din evne til å løse oppgaver og bredden i kompetansen din. Noen typer oppgaver ber deg om å drøfte og diskutere et tema. Da får du vise din evne til selvstendig tenking. Slik blir du en god medarbeider i arbeidslivet som du etter hvert skal inn i.

Bruk kilder

Det er en god ide å bruke kilder i svaret ditt, men da må du også vise hvor du fant teksten. Dette setter enhver sensor pris på. Hvis du bruker andres tekster, helt eller delvis, uten å oppgi kilder regnes det som uselvstendig bruk og du får lavere karakter. Og det vil du vel ikke?

Det er ikke mange elever som jukser på eksamen. Og for de elevene som blir tatt i juks, får det store konsekvenser. Den eleven mister både standpunktkarakter og retten til å ta eksamen neste år.

Møt opp i god tid og på rett sted

Det er klart at du må være våken og konsentrert på eksamensdagen, men vi sier det likevel. En god natts søvn og en god frokost er viktig. Dagen før eksamen sjekker du hvor du skal møte. Da blir det ikke noe ekstra stress. Det kan hende at du skal møte andre steder enn der du har klasserommet ditt. Gjør litt ekstra ut av matpakken akkurat denne dagen, og ta med godt med drikke.

Sommer, sommer, sommer

Vi ønsker deg lykke til med eksamen, enten du skal opp i én eksamen eller flere, om du skal ha sentralt gitt eksamen eller lokalt gitt, eller begge deler. I løpet av sommeren får du ditt vitnemål, avhengig av hvilket trinn du går på. Du er snart i mål! Det er snart sommer!

Vurdering

Eksamen – moden for en oppdatering?

Her i direktoratet er vi opptatt av eksamen året rundt, og vi er glade for debatt rundt dette viktige temaet. «Eksamen får strykkarakter» leste vi i Dagsavisen 16. april, og i Dagbladet 28. april kunne vi lese at skriftlig eksamen ikke oppleves relevant. Her snakker vi om det som kalles sentralt gitt eksamen, som er de eksamenene som er like for alle elever i landet – og som vi i Udir har ansvaret for å lage og administrere. De øvrige eksamenene har fylkeskommunene ansvar for lokalt.

Først en presisering: omtalen av eksamen i Dagsavisen baserer seg på at 14 prosent av besvarelsene som lektor Liv Cathrine Krogh har undersøkt i sin masteroppgave, viste sprikvurderinger. Dette er vurderinger som sensorene har gjort før de møtes for å diskutere og bli enige om hvilken endelig karakter som eleven får til sentralt gitt skriftlig eksamen. Denne fellessensuren er en viktig kvalitetssikring ved dagens eksamensordning.

Vi støtter likevel Krogh og andre i at dagens eksamensordning ikke lenger passer like godt for alle fag. Mye har skjedd i norsk skole de siste årene, og da er det ikke så rart at faste ordninger som eksamen, føles utdatert. Tiltak som fellessensur er utviklet for å gjøre dagens eksamensordning så rettferdig som mulig, men det er kanskje selve ordningen vi bør diskutere. Hensikten med eksamen er at elevene skal få anledning til å vise hva de kan. Spørsmålet er − finnes det det andre eksamensformer som gir elevene bedre mulighet til å vise sin kompetanse?

Vitnemålet er mer enn eksamen

Eksamen er viktig, men utgjør 20 prosent av karakterene på vitnemålet – 80 prosent av vitnemålet er standpunktvurderinger. Når vi diskuterer eksamen må vi derfor ha med standpunkt som en viktig del av bildet, eksamen og standpunkt utgjør sammen det vi kaller sluttvurdering.

Vi jobber for tiden iherdig med å fornye fagene i skolen. De nye læreplanene skal gjelde fra 2020. Stortinget har bedt oss se på hvordan eksamen og standpunkt sammen kan gi pålitelig og relevant informasjon om elevenes kompetanse, og hvordan vurderingsformene bedre kan legge til rette for læring. Vi mener vi nå har en gylden anledning til å fornye sluttvurderingen i tråd med læreplanene.

Hva kan vi gjøre nå?

Både fagfornyelsen og ny tilbudsstruktur for yrkesfagene, introduserer flere nye begreper og elementer som kan ha innvirkning på hvordan elevene bør bli vurdert. Noen av dem er for eksempel dybdelæring, kjerneelementer, tverrfaglige temaer, kritisk tenkning og teknologi. Det betyr at vi også trenger andre måter å prøve kompetanse på under eksamen. Derfor er det viktig å se på flere alternativer for hvordan eksamen kan se ut og bli gjennomført i de forskjellige fagene. Sammen med hele skole-Norge bør vi se nærmere på hvordan eksamen på best mulig måte kan støtte opp om de nye læreplanene.

Hva bør vi gjøre på sikt?

Vi har anbefalt en større gjennomgang av vurderingssystemet med standpunkt og eksamen, for å peke ut en stødig kurs. En slik gjennomgang håper vi kan hjelpe oss å se hva slags funksjon eksamen bør ha i en helhetlig sluttvurdering i framtidas skole.

Målet er at hver elev skal få vise hva de kan i en enda mer rettferdig og relevant form for eksamen.

udir.no

Realfagskommuner motiverer!

Jeg synes det er bra at vår kommune er en realfagskommune, og at vi er en realfagsskole (…) Det oppleves som nyttig, også i klasserommet og er midt i det vi holder på med. –  Realfagslærer.

Etableringen av realfagskommuner er et av hovedtiltakene i strategien «Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019)».

I dag har vi 69 Realfagskommuner i Norge – og både barnehager og grunnskoler er med.

Hvordan har arbeidet i realfagskommuner fungert så langt?

En følgeevaluering av Rambøll viser at Realfagskommuner er godt mottatt i norske barnehager og skoler. Felles for alle er at de har etablert lærende nettverk med faglig støtte og inspirasjon fra UH-sektoren. De fleste benytter faglige ressurser fra nasjonale sentre og mange av deres ansatte deltar i videreutdanning i realfag.

Hva synes barnehagene om å jobbe med realfag på denne måten?

Ledere og ansatte i barnehagene vurderer utbytte av å delta i realfagskommunetiltaket høyere enn skoleledere og lærere. En del barnehager har ikke arbeidet med utviklingsarbeid innenfor realfag tidligere:
Det er helt tydelig at vi har en større motivasjon for realfag blant de ansatte nå, fordi vi har satt fokus på det. – Barnehagelærer

At evalueringen viser at ansatte i barnehagene på alle nivåer er svært positive til å jobbe med realfag er gledelig. Det betyr at vi har truffet et stort behov.

Realfagsnettverk er nyttig

Evalueringen viser at realfagsnettverk, som er et av hovedgrepene i tiltaket, er vurdert som nyttig av dem som har deltatt. Nettverkene har bidratt til kompetanseheving og gitt inspirasjon. Mange lærere har fått og delt gode tips og opplegg, som igjen har ført til engasjement og nye tilnærminger i måten å formidle realfag på – både i barnehagen og i skolen.
Vår skole inngår som en del av en større helhet i nettverkssamarbeidet. Det bidrar til både kompetanseheving og kompetansespredning på alle skolene som deltar. Skoleleder

Realfagsløyper.no kommer i april 2018

Evalueringen viser at det fortsatt er behov for kompetanseutvikling i realfag innenfor spesifikke områder, blant andre overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn, for elever som presterer lavt, og for elever med høyt læringspotensial. I april 2018 kommer nettstedet Realfagsløyper.no, som består av flere kompetansepakker der disse områdene er tematisert – og som kan brukes i det lokale utviklingsarbeidet.

Følg med videre om hva som skjer i realfagsstrategien

Sitatene i bloggen er hentet fra Rambølls «Følgeevaluering av Realfagskommuner» Sluttrapport 2018 

 

udir.no

Seksualitet på timeplanen – skolen ut av komfortsonen

«Ja, det er jo slik at … he, he, eh, når dere kommer i puberteten så eh, skjer det ting …»

Vi får mange innspill fra ungdomsskoleelever som ønsker seg en annerledes og mer relevant seksualundervisning i skolen. Elever gremmes over lærere som motvillig er satt til å undervise elevene sine om seksualitet. Skal vi tro elevene, er det mer vanlig med knisende lærere enn knisende ungdomsskoleelever.

Vi synes det er veldig bra at elevene er interessert i, og ser verdien av, god seksualundervisning. Men hvis det er slik at vi bommer med seksualundervisning i skolen – hva gjør vi med det?

Hvordan er egentlig kvaliteten på seksualundervisning?

Seksualundervisning er et tema som dekkes i flere fag gjennom hele grunnskolen, men hvordan opplæringen gjennomføres bestemmer skolene selv. Vi vet derfor lite om hvordan skolene legger opp undervisningen.

Sammen med Helsedirektoratet skal vi nå kartlegge omfanget og kvaliteten på undervisningen. I løpet av våren skal elever, lærere, skoleledere og helsesøstre intervjues for å undersøke:

• om seksualundervisning i grunnskolen oppfyller målene for undervisningen?
• hva som avgjør om seksualundervisning gjennomføres i tråd med læreplanene, nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten og andre ressurser?
• om lærere og helsepersonell i skolehelsetjenesten har den nødvendige kompetansen?
• hvilke tiltak som bør iverksettes for å forbedre seksualundervisning?

Vi inviterer alle grunnskoler i Norge til å delta i undersøkelsen, og håper så mange som mulig kan dele sine erfaringer fra skolehverdagen. Alle skoler vil få tilsendt undersøkelsen per e-post i april.

Hva blir viktig i seksualundervisningen?

Seksualundervisning handler om mer enn graviditet, prevensjon og kjønnssykdommer. Spørsmål om grensesetting, kropp og identitet er opplagt en del av faget. Undervisningen skal også inkludere den positive seksualiteten, lyst og gi rom for nysgjerrighet. Elevene skal kunne stille spørsmål og få gode svar i alle fag. De skal ikke oppleve at lærerne er flaue og kvier seg for å undervise i temaer som angår seksualitet.

Vi må tørre å møte elevene med de spørsmålene de har til seksualitet, grensesetting og kjønnsidentitet Hvis ikke skolen tar denne utfordringen, finner barn og unge ut av det andre steder – steder hvor informasjonen ikke nødvendigvis er like velfundert og kvalitetssikret som i skolen.

Basert på det som kommer frem i vårens kartlegging, skal det utarbeides anbefalinger til tiltak for å styrke seksualundervisning i skolen. Vi håper og tror at anbefalingene fra undersøkelsen blir relevante for arbeidet med læreplanarbeidet som starter til høsten.

Vi følger spent med på fortsettelsen …

 

Av:
Marianne Løken – Marianne sitter i styringsgruppa for kartleggingen av seksualitetsundervisning i skolen.
Dag Johannes Sunde – Dag Johannes jobber blant annet med fornyelsen av fagene i skolen.
Teknologi, udir.no

Fremtidens klasserom – læringslaber for økt digital kompetanse

Notodden               (Foto: Stian Kristoffer Sande/HSN)
Tenk deg et rom fylt med utstyr for programmering, Virtual Reality (VR), dataspill, og utstyr for musikk- og videoproduksjon, hvor målet er å styrke den digitale kompetansen hos studenter, fagansatte og lærere, og elever og barn i barnehage. Det finnes et nettverk av slike rom i europeiske land, inkludert Norge, og Utdanningsdirektoratet (ved tidligere IKT-senteret) fungerer som sparringpartnere og rådgivere. Siste skudd på stammen er DigTek Lab på Høgskolen i Sørøst-Norge, Campus Notodden – og åpningen av dette rommet har vi gledet oss til 

DigTekLab inneholder ulike soner, i et hjørne er det for eksempel skaperverksted, hvor man kombinerere digital teknologi med fysiske objekter. I andre soner kan man jobbe med presentasjoner og gruppeprosesser, eller skape innhold med video eller musikk. Men det er likevel ikke utstyret som står i sentrum. DigTekLab skal ifølge prosjektleder Elin Bøen være en arena for utforskning, læring, skaping og kritisk tenkning når det gjelder teknologi og læring.  

– Utvikling av læringsprosesser og læringsmetoder er viktigere enn dingsene som finnes i rommet, og DigTekLab er tenkt å være i en permanent betatilstand, og aldri bli helt ferdig, sa Bøen videre, under åpningen av DigTekLab.  

DigTekLab er en del av Nettverket Future Classroom Lab (FCL) som koordineres internasjonalt av European Schoolnet (EUN). Og i mars skal det være nettverkssamling for lærerutdannere fra hele landet, og Utdanningsdirektoratet satser framover på ulike samarbeidsprosjekter med fagansatte og studenter i DigTekLab. 

Hva skal vi med læringslaber på lærerutdanningene?  

Utviklingen av nyutdannede læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse er viktig for å styrke elevenes læringsutbytte, sørge for bedre læringsstrategier og å gi elever tilpasset opplæring. 

En rapport fra NIFU i 2013 viste at de fleste lærerutdanningene i Norge jobbet gjennomgående for usystematisk med studenters profesjonsfaglige digital kompetanse. Uten denne kompetansen vil nyutdannede lærere ikke være i stand til å gi elevene digitale ferdigheter, eller bruke teknologi i klasserommet kreativt og kritisk. Rapporten pekte på at mye stod og falt på lokale ildsjeler, og at kompetansen hos faglige ansatte var svært varierende. Mye av dette er sant også i dag, men flere lærerutdanninger har tatt interessante grep for å endre utviklingen. Slike læringslaber kan være med på å styrke denne kompetansen hos nyutdannede lærere.  

Flere læringslaber på universiteter og høyskoler 

Enkelte skoler og skoleeiere har de siste årene latt seg inspirere, og etter hvert har også lærerutdanningsinstitusjoner begynt å utvikle sine egne læringslaber, hvor målene som oftest er formulert rundt å utvikle lærerstudenters profesjonsfaglige digitale kompetanse, og bidra til en helhetlig tankegang rundt pedagogikk, didaktikk, og utforming av undervisningsrom. Norges arktiske universitet har hatt sin satsning Futurelab i drift i noen år, og Universitetet i Stavanger åpnet i oktober 2017 sin lab Didaktisk digitalt verksted. Det foreligger også prosjekter og planer på NTNU og Universitetet i Agder. Det er unikt for Norge at vi har flere læringslaber knyttet til lærerutdanningsinstitusjoner, så her skiller vi oss positivt ut i europeisk sammenheng.  

Det er ingen grunn til å vente seg mirakler fra læringslabene som etableres hos lærerutdanningene. Risikoen for at labene blir kostbare rom som ikke får en ordentlig forankring hos studenter og fagansatte er selvfølgelig til stede. Men initiativene kommer ikke fra et vakuum. Institusjonenes ledelse er vanligvis tett på prosessen, og læringslaber kan være en viktig del av institusjonenes strategi. Der man får koblinger til lokalsamfunnet, som for eksempel den planlagte kodeklubben som skal ha tilhold i DigTekLab, bør sjansen være desto større for å lykkes.  

Syntes du læringslaber på lærerutdanninger hørtes spennende ut? Følg med her på bloggen og på udir.no for forslag til ny metodikk, rammeverk og eksempler på slike laber rundt om i landet – og verden.