Fagfornyelsen

«…å ta andres perspektiver»

udir00102

– Ro ned kjepphester og detaljfokuset! Dette var to av rådene som blei gitt oss i forkant av arbeidet i KRLE/RE-gruppa. Etter to samlinger er vi nå klare til å sende fra oss noen smakebiter fra det som skal bli kjerneelementer i skolen sitt religionsfag.

”Kjerneelementer”. Smak på ordet. På en måte høres det tilforlatelig ut. På en annen måte er det langt fra enkelt å definere hva et kjerneelement betyr, eller hvordan det ser ut. En del av prosessen vi er inne i, består av å gjøre valg, av å bestemme oss for hva vi tenker et kjerneelement er og ser ut.

Heldigvis er vi ikke aleine. Sammen med oss på veien gjennom kratt av forskrifter, politikk og faglige snublesteiner vandrer tilsvarende faggrupper i alle de andre skolefagene. Over 150 personer er med – forskere, lærere, skoleledere og byråkrater. I KRLE/RE-gruppa er vi ni.

Kjerneelementer, forteller Utdanningsdirektoratet gjennom et langt dokument, er de sentrale begrepene, kunnskapsområdene, tenkemåtene, metodene og uttrykksformene i et fag. Det aller viktigste. Det som seinere komiteer skal lage læreplan ut fra. Det som oppsummerer og definerer et fag – uten så mange kjepphester og detaljer.

Vi jager ut djevelen med hans detaljer og setter kjepphestene i stallen.

KRLE/RE-faget er et fag som skaper engasjement. Særlig blant politikere skaper faget engasjement. Trolig er grunnskolefagets første bokstav den mest omtalte enkeltbokstav i politisk debatt i Norge i moderne tid. I gruppa bestemmer vi oss tidlig for at K eller ikke K ikke er en diskusjon for oss. At kristendommen vil få en viktig plass i faget også etter fagfornyelsen, er det liten tvil om. Dermed kan vi lage kjerneelementer uten å drive prosentregning.

I gruppa snakker vi, og diskuterer og spekulerer og argumenterer. Vi er enige og uenige. Men vi kommer fram til noe: Mangfold er et viktig begrep, sier vi, og rusler inn en vidåpen dør. Vel inne oppdager vi likevel noe som tenner en gnist. Der religionsfaget står sterkt, er nemlig når det gjelder å forholde seg til mangfold. Perspektivtaking blir et ord som gjentas.

Et kjerneelement blir født: ”Faget skal bidra til at elevene evner å ta andres perspektiver”. Noe grunnleggende er blitt definert. Det skal vris og vendes på, men vi kjenner på at vi har valgt en retning og gått et steg.

Jeg – og her skifter altså denne teksten sitt personlige pronomen for et avsnitt – er opptatt av samiske og urfolksrelaterte temaer. Det er faktisk en del av grunnen til at jeg er med på dette arbeidet. KRLE/RE-gruppa skal ikke bare ha to fag med kommende læreplaner i sikte, men fire. Både KRLE og RE skal ha samiske læreplaner i tillegg. Dermed er dilemmaet: Skal gruppa gå for kjerneelementer som klarer å integrere og lenke samiske temaer slik at vi klarer oss med et sett? Eller må det egne kjerneelementer til for de samiske planene? Dette blir et av mange temaer på neste samling.

Vi har så langt lagd fire kjerneelementer som vi velger å sende ut som smakebiter nå. Har vi satt oss fast i krattet? Har vi gått oss vill? Kommer vi noen steder? Fortjener vi palmeblader å gå på? Uansett lesning, vi ønsker interesserte velkommen inn i prosessen, minner om at det er tidlig ennå, og ser fram til fortsettelsen.

Forrige innlegg Neste innlegg

Ingen kommentarer

Legg igjen kommentar