Skoleutvikling, Vurdering

Vi skal videreutvikle prøvene våre – men til hva?

Illustrasjonsbilde Illustrasjonsbilde

Vi i Utdanningsdirektoratet har ansvar for mange av prøvene i skolen, blant annet nasjonale prøver, kartleggingsprøver og lærings- og karakterstøttende prøver. Denne våren har vi vært ute og spurt hvordan disse prøvene blir brukt i skolen og hvor nyttige lærere opplever at prøvene er. Målet er å videreutvikle våre prøver slik at de oppleves som så gode og relevante som mulig.

Vi har undersøkt bruken av nasjonale prøver, kartleggingsprøver og lærings- og karakterstøttende i Oslo, Fredrikstad, Drammen, Sogndal og Tana kommune. Vi har snakket med lærere, elever, skoleledere og skoleeiere om bruk og nytteverdi av prøvene. I tillegg har vi fått innspill fra prøveutviklere, fagmiljøer og organisasjoner som blant annet Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen.

Hva har vi undersøkt?

Vi har først og fremst vært opptatt av å få svar på disse spørsmålene:

  • blir prøvene brukt slikt det er tenkt?
  • gir prøvene relevant informasjon som kan brukes til å gi elevene gode faglige tilbakemeldinger og til å følge elevenes progresjon?
  • Hva slags prøver og kartleggingsverktøy ønsker skoler og lærere seg?

Hva fant vi?

De fleste vi har snakket med er fornøyd med prøvene, de synes kvaliteten på de ulike prøvene er bra og har høy tillitt til prøvene. Mange bruker prøvene som en bekreftelse på egen vurderingspraksis, og de bruker i tillegg egne prøver og andre vurderinger. Samtidig får vi også tilbakemeldinger om at prøvene ikke alltid er godt nok tilpasset alle elevers faglige nivå og forutsetninger.

Her er noen av de viktigste funnene fra arbeidet:

Lærernes motivasjon og opplevde nytteverdi av prøvene henger sammen med skolens ledelse
Lærere ved skoler som får satt av tid til og rammer for oppfølging av prøveresultater opplever stor nytteverdi av prøvene. På samme måte opplever lærere ved skoler som har lite fokus på prøvene lav nytteverdi av prøvene.

Behov for mer og bedre analysekompetanse i skolen og lærerutdanning
Analyserapporten til nasjonale prøver er godt mottatt, men lærere ønsker at resultatrapportene gir mer konkret støtte i arbeidet med tilpasset opplæring. De ønsker seg mer kompetanse i å analysere og bruke resultater og forteller om at kunnskap om dette var fraværende lærerutdanningen.

One size doesn’t fit all
Mange elever med faglige utfordringer sitter igjen med en tapsfølelse etter gjennomføring. Prøvene fungerer heller ikke godt for å identifisere elever med stort læringspotensial. Prøvene er også for lite tilpasset minoritetsspråklige elever. Ord, begreper og oppgaver er kulturelt betinget og svekker oppgaveforståelsen.

Lærere ønsker bedre muligheter til å følge elevenes faglige progresjon
Flere etterlyser et mer fleksibelt prøvesystem for å kunne følge elevenes progresjon bedre, for eksempel ved å kunne bruke prøver eller oppgaver fra lavere eller høyere årstrinn. Lærere ønsker at prøvene henger mer sammen med hverandre og at resultatene er sammenlignbare.

Eksamen styrer
Nasjonale prøver og oppfølging av resultater kommer i skyggen av eksamen. Lærere ønsker at prøvebanken også gir eksempeloppgaver for muntlig eksamen i ulike fag, slik at lærerne som skal være sensorer, kan forholde seg til noen nasjonale føringer for vanskegrad.

Få kjenner til prøvebanken
Det er få som bruker de frivillige prøvene i prøvebanken, og mange opplever at terskelen for å bruke den er høy på grunn av tekniske utfordringer og dårlig brukervennlighet. Men de som kjenner til prøvebanken oppfatter den som et godt tilbud.

Hva gjør vi videre?

Funnene fra denne gjennomgangen av prøvene vil vi ta med oss i det videre arbeidet med å forbedre våre prøver og vurderingsverktøy på kort og lang sikt. Enkelte ting skal vi gjøre noe med allerede til skolestart. Vi skal for eksempel flytte de læringsstøttende- og karakterstøttende prøvene, som inntil nå har ligget i den litt mystiske prøvebanken, til PAS – prøver som er vårt prøveadministrasjonsystem.

I et lenger perspektiv vil vi se på hvordan våre prøver og vurderingsverktøy kan sees i sammenheng med innholdet i de nye læreplanene som kommer i 2020. I tiden som kommer vil vi også videreutvikle kartleggingsprøvene våre slik at de blir enda bedre verktøy for oppfølging av de som trenger ekstra hjelp og støtte tidlig i opplæringen.

Målet er å utvikle gode vurderingsverktøy for lærere i arbeid med underveisvurdering og oppfølging av alle elevenes utvikling.

Hva tenker du – har du innspill? Del det gjerne med oss her!

Forrige innlegg

Ingen kommentarer

Legg igjen kommentar